Meny

BEETLEJUICE på Prince Edward Theatre

Stuart King 29 mai 2026 kl. 15:29

Dødsannonse: å gå glipp av BEETLEJUICE: THE MUSICAL ville vært en gravalvorlig tabbe. Forestillingen er dødsgod — og det er ment som ros.

Med alt det beste fra Tim Burtons respektløse kultfilm fra 1988 i behold åpnet showet, skrevet av Scott Brown og Anthony King, på Prince Edward denne uken. I tillegg kommer en rekke rent teatrale påfunn, ikke minst den friske musikken og de spenstige tekstene til den australske låtskriveren Eddie Perfect. Resultatet ligger et sted mellom en fest uten bremser og et pågående komisk opprør.

David Fynn som Beetlejuice og Hannah Nordberg som Lydia Deetz med ensemblet © Johan PerssonDavid Fynn som Beetlejuice og Hannah Nordberg som Lydia Deetz med ensemblet © Johan Persson.

Forvist til et marerittaktig byråkratisk dødsrike — nærmere bestemt loftet i deres eget tidligere hjem — etter en ulykke med det elektriske anlegget, oppdager de nygifte og nylig avdøde Adam og Barbara Maitland (David Hunter og Chelsea Halfpenny) til sin skrekk at det elskede huset har fått nye beboere. Verre ennå: hovedinntrengeren Charles Deetz (Alasdair Harvey) er en skruppelløs eiendomsmegler (finnes det andre?), som etter konas død har flyttet på landet med sin gotiske datter Lydia (Hannah Nordberg) og «livscoachen» Delia (Aimie Atkinson), med planer om å gjøre det forfalne huset til visningshus for et nytt lukket boligfelt.

Med få muligheter igjen må Adam og Barbara ty til drastiske midler og tilkalle dødsrikets fremste bio-eksorsist, Beetlejuice (David Fynn). Men de er for snille og trekker seg i siste liten — det er Lydia som til slutt sier navnet hans tre ganger og maner fram BEETLEJUICE. Derfra slipper det kreative teamet seg helt løs i de store numrene, samtidig som figurene får nok plass til å bli noen man liker.

Regissert av Alex Timbers, med scenografi av David Korins og kostymer av den tilsynelatende uslitelige William Ivey Long (hans produksjon nummer 75!) sitter det tekniske som et skudd: stramt skrevet, stramt koreografert, stramt utført — og likevel ferskt og som improvisert, takket være skapernes komiske og musikalske håndverk. Etter sigende varierer spilletiden bare med sekunder fra forestilling til forestilling, noe som er imponerende med tanke på mengden tilsynelatende spontane gags. Blant de innøvde «improvisasjonene» er en rekke stikk til andre musikaler, særlig Wicked og Paddington — og mange flere, alle levert med tungen godt plassert i kinnet. Lyd, projeksjoner, spesialeffekter og illusjoner gjør en utmerket jobb, og de visuelle gagsene stopper aldri.

Om én musikal har stilt seg i kø for å overta etter Paddington og vinne neste års Olivier som beste musikal, er det BEETLEJUICE. I tittelrollen fortjener David Fynn stor honnør: overmenneskelig (og overnaturlig) energi, og en komisk timing det er en fryd å se.

BEETLEJUICE varer 2 timer og 30 minutter inkludert pause og spilles på Prince Edward Theatre i Soho fram til april 2027. Ikke gå glipp av den — man er død lenge nok.

Beetlejuice i London

Siste nytt