Les Misérables i West End: historien om Londons lengstgående musikal

Fra Paris til London: en uventet reise

Alt begynner i Frankrike. I 1980 bestemmer komponisten Claude-Michel Schönberg og tekstforfatteren Alain Boublil seg for å lage musikal av Victor Hugos roman fra 1862. Den franske originalversjonen spilles i Palais des Sports i Paris for titusenvis av tilskuere. Publikumssuksessen kommer umiddelbart, men oppsetningen får ikke noe langt liv på de parisiske scenene.

Det er den britiske produsenten Cameron Mackintosh som ser det internasjonale potensialet. Sammen med Royal Shakespeare Company, og med nye engelske sangtekster av Herbert Kretzmer, åpner Les Misérables på Barbican Theatre i London 8. oktober 1985. Kritikerne er lunkne — flere London-aviser mener forestillingen er for sentimental, for fransk — men publikum er solgt fra første kveld.

Oppsetningen flytter snart til Palace Theatre og deretter til Queen’s Theatre, i dag omdøpt til Sondheim Theatre, der den fortsatt spilles. Siden 1985 har den gått nesten uavbrutt — unntakene er ombyggingen av teatret i 2019 og nedstengningen under pandemien.

One Day More — Les Misérables på Sondheim Theatre. Foto av Danny Kaan.

Hvorfor den holder etter førti år

Få forestillinger tåler tiden så godt. Det er flere grunner til det.

For det første stoffets allmenngyldighet. Hugo skriver ikke bare Jean Valjeans liv: han skriver om rett og urett, om oppreisning, revolusjon og oppofrende kjærlighet. Temaer som verken eldes eller stopper ved en grense. Et London-publikum i 2026 treffes av de samme følelsesmessige mekanismene som et parisisk i 1980.

For det andre musikken. Schönbergs partitur har en melodisk rikdom som er sjelden i sjangeren. I Dreamed a Dream, One Day More og Bring Him Home har løsrevet seg fra forestillingen og blitt standardlåter i talentprogrammer, konserter og filmer.

For det tredje regien. Trevor Nunn og John Caird la med den berømte dreiescenen og de episke tablåene et visuelt fundament som i hovedsak har stått uendret i tiår.

Romanen eller musikalen?

Nettopp derfor er Londonversjonen interessant for norsk publikum akkurat nå. Horns oppsetning skreller bort alt og lar teksten og skuespillerne bære; musikalen gjør det stikk motsatte og forteller Hugo som stor, gjennomkomponert følelse med orkester, dreiescene og barrikade. Samme roman, to ytterpunkter — og har du sett den ene, blir den andre dobbelt så interessant.

Slik er forestillingen i dag

Dagens oppsetning spilles på Sondheim Theatre, Shaftesbury Avenue 51, midt i West End. Salen rommer rundt 1 000 plasser og har både bemerkelsesverdig akustikk og en nærhet til scenen som gjør opplevelsen uvanlig intens.

Forestillingen varer 2 timer og 50 minutter inkludert 15 minutters pause. En lang kveld, men ingen klager: tempoet er høyt, følelsen konstant, og pausen kommer nøyaktig ved et av musikalens sterkeste dramatiske crescendoer.

Barrikadene — Les Misérables på Sondheim Theatre. Foto av Danny Kaan.

Må man snakke flytende engelsk?

Nei — og nettopp derfor anbefales Les Misérables så ofte som den første West End-forestillingen for den som ikke har engelsk som morsmål. Handlingen er kjent, musikken velkjent, og iscenesettelsen visuell nok til at de talte partiene ikke står i veien. Mange norske gjester som aldri hadde sett teater på engelsk, begynte nettopp her.

Et tips før turen: har du ikke sett Tom Hoopers filmversjon fra 2012 med Hugh Jackman, Russell Crowe og Anne Hathaway, er den verdt en kveld på forhånd. Den følger scenehandlingen tett og gir deg alle holdepunktene du trenger. Å lese om et par kapitler hos Hugo — Fantine, Cosette, Éponine, politimannen Javert — gjør opplevelsen enda rikere.

Bestill billetter

Les Misérables blir jevnlig utsolgt, særlig i helgene og i skoleferiene. Bestill i god tid, gjerne flere uker før besøket. Med terningkast 4,9 av 5 fra over 3 000 anmeldelser er den blant de høyest rangerte forestillingene i hele West End.

Bestill billetter til Les Misérables på Sondheim Theatre hos London Box Office — e-billetter og umiddelbar bekreftelse.

Enten det er din første tur til London eller din tiende: Les Misérables er en av de forestillingene ingen angrer på at de valgte. Å se Hugos roman løftet så høyt på en utenlandsk scene — og forstå at det nettopp er allmenngyldigheten som har erobret verden — er vanskelig å stå imot.