West End mot Broadway: hva er forskjellen?

Beliggenhet

Begge byene har klart avgrensede teaterstrøk: Londons West End ligger vest i byen, mellom Regent Street i vest, Kingsway i øst og The Strand i sør. Broadway i New York strekker seg mellom 41st og 54th Street og mellom 6th og 8th Avenue.

Begge byene har teatre utenfor disse strøkene, men navnene «Broadway» og «West End» er uunngåelig blitt synonymer for amerikansk og britisk teater. Takket være Hollywood er Broadway likevel mer til stede i populærkulturen og bedre kjent utenfor Storbritannia.

Historie

Ikke overraskende er Londons teatertradisjon eldre enn New Yorks: den går tilbake til romertiden og skjøt fart i tidlig nytid, da Shakespeare og hans samtidige satte opp stykkene sine. West End-teatret oppsto etter restaurasjonen, da puritanernes teaterforbud falt og London blomstret kunstnerisk.

I New York begynte teatret på midten av 1700-tallet, før det ble satt på pause under uavhengighetskrigen. På midten av 1800-tallet flyttet scenene med byens vekst fra sentrum til Midtown Manhattan, den gang et forfallent strøk fullt av peepshow og pornokinoer.

Interessant nok var begge strøkene som skulle bli Broadway og West End opprinnelig svært fattige områder, valgt for plassen og de billige tomtene. Vanskelig å forestille seg i dag, når de hører til de dyreste adressene i New York og London.

Kuriosum: Theatre Royal Drury Lane er West Ends eldste teater, grunnlagt på 1660-tallet, mens Broadways eldste sal, Lyceum, først ble bygget i 1903. Enkelte West End-teatre er altså eldre enn USA.

London Coliseum.

Teatrene

De fleste West End-teatrene er bygget i viktoriansk eller edwardiansk tid, noe som preger den staselige arkitekturen og de overdådige interiørene. Til gjengjeld har de gamle bygningene mindre scenerom og iblant trange seter med lite benplass, og alderen og vernestatusen gjør ombygging vanskelig. New Yorks teatre ligger i større og mer moderne bygg med mer plass i salen og bak scenen, noe som gjør store oppsetninger enklere. Samtidig har Broadway færre teatre enn West End, så leie av sal er dyrere.

Oppbyggingen er stort sett den samme, men navnene i salplanen skiller seg litt: det som i West End heter stalls (parterret), heter på Broadway orchestra seats, og circle blir mezzanine. De fleste Broadway-salene har verken andre balkong eller upper circle.

Kuriosum: Broadways største teater er Gershwin Theatre med 1 933 plasser, det minste Hayes Theatre med 597. I West End har London Palladium størst kapasitet med 2 286 plasser, mens Fortune Theatre er minst med 432.

Priser

Billetter til Broadway er merkbart dyrere enn til West End, hvilket ikke overrasker: New York er dyrere enn London, produksjonskostnadene er høyere og arbeidsstokken sterkere fagorganisert, mens Londons teatre i større grad har offentlig støtte.

Publikum

Det kan høres ut som en klisjé å si at det britiske publikummet er mer tilbakeholdent enn det amerikanske. Likevel ler, klapper og jubler amerikanske tilskuere lettere når en kjent skuespiller kommer inn på scenen, mens det britiske publikummet gjerne sparer applausen til slutten av en scene eller et musikknummer. De reiser seg også sjeldnere til stående applaus, med mindre forestillingen virkelig har imponert.

Kuriosum: På hver Broadway-forestilling får du gratis et program, en playbill, med all informasjon om stykket og rollelisten. I West End heter det et programme — og det koster penger.

Forestillingene

Broadway er gjerne mer kommersielt orientert enn West End. Der satses det på store, spektakulære show som først og fremst skal underholde, og på stjernebesetninger. West End er mellom langtidssuksessene mer åpent for det eksperimentelle og har ofte en bredere palett. På en West End-scene er sjansen større for kreativ risiko og kunstnerisk nyskaping — og samtidig for overdådige scenografier og gjennomarbeidede effekter. De høyere billettprisene gir til gjengjeld Broadway rom for dyrere og svært påkostede produksjoner.

Kuriosum: Det lengstgående stykket i West End er The Mousetrap fra 1952, og den eldste musikalen på plakaten er Les Misérables, siden 1985. På Broadway var The Phantom of the Opera lenge den lengstgående; den stengte i 2023 etter 35 år. Tittelen tilhører nå Chicago, som har spilt siden 1996.

The Mousetrap på St Martin’s Theatre. Foto av Jackson Sears på Unsplash.

Så hva er best?

Spør en newyorker, og du får trygt svaret Broadway. Spør en londoner, og svaret er like bestemt West End. Godt teater er subjektivt, en smakssak — og som regel et produkt av byen og landet der det ble skapt. De fleste oppsetningene som flytter fra Broadway til West End eller omvendt, forblir stort sett de samme; av og til justeres språk eller slang litt for det nye publikummet, for hvert publikum forventer og setter pris på ulike ting.

Den gode nyheten er at populære forestillinger nesten alltid krysser Atlanteren i én av retningene. De to teaterglade søsterbyene er altså i stadig dialog.